larviking.
Hvorfor ble Larvikingene kalt for Lilleberlinere, og hvor mange katter finnes det egentlig i Larvik?
sted + identitet = tilhørighet
I tidligere tider var menneskene ofte mer stasjonære. Man bodde i samme bydel som foreldrene, ofte i samme hus. Familier bodde ved siden av familier i generasjoner, og jobbet på samme fabrikk. Innenfor geografisk begrensede områder oppstod det bydeler med sterke bånd, og egne klengenavn.
I dagens moderne samfunn flytter man oftere. Noen ganger til en annen by for muligheten til å jobbe med det man ønsker, noen ganger til et annet land for trygghet, eller kjærlighet. Som innflytter kan det være vanskelig å føle seg som en ekte Larviking, eller en «ekte nordmann». Ved å ta på seg en t-skjorte med for eksempel Sandloppe på brystet blir man en del av noe.
«jeg elsker larvik»
I Larvik kan du høre snakk om personer eller steder med fascinerende klengenavn; Sandlopper og Byskaukatter for å nevne to. Det ligger alltid en historie i navnene som er mer pirrende og deskriptive enn det som står i en dåpsattest, eller et kart.
Med utgangspunkt i de mer eller mindre kjente klengenavnene på folk fra Torstrand, Bøkelia, Byskogen, Langestrand og Østre Halsen ble «Jeg Elsker Larvik» til.
Ønsket var dels å hente fram gammel stolthet og rivalisering mellom bydelene, men også gi innflyttere en lett oppnåelig tilhørighet. Kanskje kunne det også fungere som en samtalestarter og bringe oss mennesker nærmere hverandre uavhengig av hvor man er født.
Hvorfor ble Larvikingene kalt for Lilleberlinere, og hvor mange katter finnes det egentlig i Larvik?
Det skulle vise seg vanskelig å oppdrive historien bak klengenavnene – i hvert fall i skriftlig form. Historien om sandlopper, og andre, er i all hovedsak gjemt (og snart glemt?) blant minnene til den eldre garde. Heldigvis kunne lokalhistoriker, og stolt Sandloppe, Dagfinn Ellefsen være behjelpelig med fortellingen om navnene.
Bydelslogoene er tegnet av Kaja Brunvoll, designer og innflytta Larviking/Halsebikkje (opprinnelig Badejævel…).
klengenavn
Larvik
Larvikaner, Larvikenser og Larviking, det er bare å velge, men det er ikke tvil, selv retteprogrammet setter rød strek under de to første forslagene. Lar-viking har vi god bakgrunn for å velge, Norges første handelsplass, vikingenes Kaupang, ligger i Larvik. Også Wikipedia kaller oss her i Bakkebyen, Fergebyen og ikke minst Bøkebyen, for Larvikinger.
langestrand
Sotingær er et klengenavn på de som bor på Langestrand. Jernverket, som lå ved Farriselva, var ingen miljøvennlig bedrift, de store skorsteinene spredde sot i store mengder over innbyggerne i bydelen som ligger i hellinga ned mot sjøen. Det ble sagt at det var så ille at ansiktet til en fra Langestrand bar preg av forurensingen. Langestrand-folk er stolte av klengenavnet sitt.
torstrand
Sandlopper har Torstrands-folk blitt kalt i alle år. Torstrand kan takke Lågens gavmilde levering av sand, og den generelle landhevningen, for sin eksistens. I eldre tider hadde bydelen 2 km med sammenhengende sandstrand. At klengenavnet ble Sandloppe ga seg vel nesten sjøl. Torstrand-folk er minst like glade i ekstranavnet sitt som Sotingane.
Bøkelia
Liakatter og Byskaukatter har egentlig ikke noe opphav. Det er flere bydeler enn Lia og Byskauen som har plussa på katter etter bydelsnavnet, bla. Nanset og Rønningen. De som blir kalt katter godtar det, og er stolte av det, da særlig de fra Lia og Byskauen.
byskogen
I et forsøk på å finne en forklaring på kattenavnene tok Dagfinn Ellefsen kontakt med den mest kjente Byskaukatta, Odvar Schrøder og den like kjente Liakatta, Kjell Peder Midttun, ingen av disse kunne komme med en forklaring på hvorfor noen bydelers innbyggere fikk kattenavn.
østre halsen
Halsebikkjer er et ganske nytt ord på halsinger. Tror ingen er sikre på opphavet. På 40-50-tallet var det ofte fotball- og håndballkamper, mest håndballkamper, mellom Halsen IF og Fram. Når kampene gikk på Halsen var det et fast innslag av «halsekjærringær» i hjemmelagets heiagjeng. De heia så entusiastisk på sine at det grensa til bjeffing. «Hør på de halsebikkjene» kunne irriterte Fram-tilhengere si.
«Ved å hente frem disse gamle identitetsmarkørene, og gi dem nytt liv, håper jeg å skape interesse rundt historiene, samt kontaktflater over ulike generasjoner og kulturer.»
— Kaja Brunvoll | Designer
PS
Visste du at Sandefjordinger, spesielt litt tilbake i tid, kalte Larvik for «lille Berlin»! Og innbyggerne ble da Lilleberlinere. Navnet stammer kanskje fra seilskutetida, da det var mye tyske skuter som besøkte oss, og det igjen medførte visstnok en del avkom med tyske gener.
Har du et klengenavn og historie om folk fra andre steder i Larvik? Send oss gjerne en e-post og fortell, så kanskje det blir en ny bydelslogo!